Gårdshistorie

NOEN AV VÅRE FORFEDRE OG GÅRDENE SOM VAR DERES HJEM

Familiebilde fra ca 1890

Niels Christophersen Kjus f. 1838 d. 1909 gift med Marie Oldsdottir, Leirsund f, 1846 d 1930 (f. på Tomteid )

Øverst/v.: Nils Thorvald f. 1879, Ole Johan f. 1867 d. 1940, Karen f. 1869, Carl Martin f. 1866 d. 1943, Anne Marie f. 1874 d. 1947

Nederst/v: Niels f. 1838 d. 1909, Hanna Emilie f. 1881, Anna Marie f. 1846 d. 1930

Kjus er gårdsnavn i Skedsmo og Nes i Akershus, og går begge steder tilbake til fellesordet gno. kjoss m., som nå, der ordet fremdeles er levende, til vanlig skrives og uttales kjos. I følge innledningsbindet til Oluf Ryghs Norske Gaardnavne ble/blir ordet brukt om "en smal Vik (nu mest i Nordland)" og ellers "om en liden Dal eller mindre Fordybning". Rygh nevner også en tredje bruk; "om en liden Skov eller et Buskads". Men legger til at "Adskillige Gaardnavne udgaa ialfald fra de to første Betydninger. Nu paa fl. St. udt, Kjøs, i et Par Gaard-navne på Romerike Kjus. I senere Tid have flere af disse Navne urigtigt været skrevne med Tj-." Det kan legges til at Kjus i Skedsmo alt på 1400-tallet var skrevet "Kius", slik at man kan anta at den nåverende uttalen er i alle fall så gammel.

Skrivemåten med -uu- gjenspeiler bare en vanlig maner blant dansk-skrivende embetsmenn, der lang vokal enten ble dobbeltskrevet eller hvor en e ble lagt til. I noen tilfeller kan vi se at en h har hatt samme funksjon. (Dahl).

KJUS

I Akershusregisteret 1622 nevnes Kios (kioes) på Giyledt (Grøelled)
Ar 1377, Allerede i 1594 var Kjusgårdene delt i 3 gårder. Det var de samme gårder som nå ugjør gnr. 16,17 og 18. Navnet Kjus har vært skrevet på forskjellige vis, og bl.a.: I Koos (2 gårder) R,B. 307, av Kios (Søndre) R.B. 409, i Kius (Nordre, Øvste) R.B. 411 s. Huinkios R.B. 249, Kius st. 112 b. 1578. Kiuffs 1594, Kius 1617 (3 gårder) og 1666. Uttalen med u bruktes allerede i det 15. årh. Kioss m. (hankjønnsord) en smal vik om en liten dal eller en mindre fordypning, om en liten skog eller et buskas.
Lensregnskapene 1577 omtaler fullgården Kius: Hoffins gods 15 1pd. malt, foring I skill. Jordebok en 1588 anfører om Kius: Hoffins gods 15 1pd. malt, foring 1/2 rd., visere 8 alb. leding 2 alb. og ødegården Kius 2 alb. Brukere på Kjusgårdene 1594 er:
Peder Kius (full gård) Christoper Kius (ødegård) og Joen Kius (ødegaard)

Kjus, lille

Denne gården ble allerede i 1723 brukt sammen med en del av Søndre Kjus, og har vært benevnt: Store Kjus eller også Søndre Kjus. Ved skjøte 1726, tingl. 1727, overdrog kaptein Lutzou gården Kjus, Lille til Gullik Eriksen. Han lånte i 1741 150 rd. og pantsatte gården. I skattemantallet 1727 og 1739 nevnes som oppsittere på denne gård Lars og Torgeir,
Tiendemanntallet 1744 fører Gullik og Torgeir opp som brukere på Lille Kius.
Ved skifte 1747 etter Marte Hansd. Kius nevnes enkemannen Gullik Eriksen og barna: Ingeborg g.m. Harald Hansen her på gården, Anne 16 år og Kari 12 år.
Besetningen var 4 hester, 7 kuer, 6 engfe, 9 sauer og 3 griser. I våningshuset nevnes: Det vestre kammer, stue og kammer ved stuen. Løsøret ble taksert til 121 rd.
I flg. skjøte av 1726 var enkemannen eier av 10 1pd. m.b. over hele gården, takst 300 rd.
Harald Hansen overtok i 1751 Kius, Lille og ble bruker frem til 1785.
Han lånte 160 rd. av Engel Guttormsen Hennie Gjerdrum og pantsatte gården.
Torger Hansen Kjus var eier av 5 lpd, uten bøxel som han i 1757 overdrog til sin svigersønn Torsten Jensen for 54 rd. 1766 utstedte ass. Hiort auksjonsskjøte til Mathias Hansen på 5 1pd. havremel uten bøxel. Harald Hansen solgte i 1787 gården, 10 1pd. t.m. bøxel over alt til sin svigersønn Gulbrand Gulbrandsen Ramstad g.m. Giertrud for 800 rd. Selgeren tak føderåd for seg og sin hustru.
Han forbeholdt seg bl.a. Haugejordet, en slagklokke, en kakkeloven,
2 kjør, 1 får, 1 ungt svin, slede og hest til kirke m.v.
Ved offentlig takst av gårder i Skedsmo 1802 anføres: Kius, Lille benef. 5 1pd, selveiergård 10 1pd. m.b. over 15 1pd. bruker Gulbrand. Gården verdsatt til 800 rd. avgift 3 rd. 42 skill.
Mangler skog og lider under tiden av elvens oversvømmelse.
(Harald Hansen døde i 1787)
Folketelling 1801: Kius, Søndre: Gulbrand Gulbrandsen 44 år gift en gang, hustru Giertrud Haraldsd. 52 år, barn: Marthe 18 år, Torgeir 16 år, Ingeborg 11 år.
Ingeborg Gulliksd. konens mor 72 år.
Gulbrand Gulbrandsen overdrog gården i 1814 til sin svigersønn
Ole Nielsen Luge for 800 rd. odelsfri ifg. skjøte av 1811. Hån lånte i 1819 100 spd. i Norges Bank og pantsatte Kjus, Lille, som i flg. forordningen 1802 var verdsatt til 800 rd. Ole Nielsen solgte i 1826 den del av Kjus, Lille som ble kalt Farseggen, skyld 4 1pd. til Anders Larsen Slogum.
1828 solgte Ole Nielsen gården til Christopher Olsen for 600 spd.
Ole Nielsen Hogshglen, f. 1782 døde på. Vestre Holt i 1852. Han var gift med (1808) Martha Gulbrandsd. Ole Nielsen (Luke) Hogsholen var eier av gården Luke fra 1798. Han solgte denne gården i 1814 til bror Jacob Nielsen Hogsholen for 3.112 sp. Ole Nielsen kjøpte samme år Kjus, Lille,
1840 får Gulbrand Gulbrandsen kongl. skjøte på Kjus, Søndre, tingl. 9. mars 1840. Han overdrar samme år eiendommen til Christoper Olsen Han solgte i 1855 gården til sin sønn Torger.
I skattemanntallet 1845 føres opp som eier av Kjus, Lille, skyld 2 d. 2 art 3 skill Christopher Olsen og Anders Larsen av Farseggen.
Torger Christophersen fikk skjøte 1862. Kjøpesum 2.000 spd. samt føde-råd til moren Marte M. Jacobsd.
Fra 1876 brukes Kjus, Lille sammen med Kjus, Søndre.

KJUS NORDRE

Jacob Hovelsens svigersønn Jørgen Eriksen Kragerud på Brøter (g.m. Jacob Hovelsens datter, Olava) overtok denne eiendom' og han solgte i 1878 gården til Nils Christophersen Kjus for kr 4.8oo.
Folketelling i 1875; Kjus, Nordre: Nils Christophersen f. 1838 hustru
Marie Oldd. f. 1846, barn Carl Martin f. 1866, Ole Johan f. 1867,
Karen Marthea f'. 1869, Anne Marie f. 1874.
Besetning: 1 hest, 6 kuer, 1 ungfe, 1 sau, 1 gris.
Matrikkel 1886: Gnr. 16 bnr. 1 Kjus, Nordre, Nils Christophersen gl-skylc 1 d. 4 art 23 skill, ny skyld 5.53 mark
1911 fikk sønnen Nils Thorvald Kjus skjøte på gården. Han føres opp som eier i 1945.
Fra denne gård er fraskyld bnr. 5, Kjus, Veste, Skyld 0,01 mark til Karen og Emilie Kjus.
Da Nils Kjus overtok Kjus, Nordre var ikke bygningene ferdigbygget, og det ble han som fullførte begyggelsen i 1878. Husene var oppført av grovt laftetømmer. I 1938 brøt det midt på natten ut en heftig brann på gården, og den gamle hovedbygningen brente ned til grunnen.
Nye hus er ført opp igjen. Gårdens areal er 100 mål innmark og 50 mål skog og beite. Besetningen er 2 hester, 8 kuer, 2 ungfe, g griser, 30 høns.

KJUS SØNDRE

I 1737 ble det holdt skifte etter enke Angeir Arvesd. Kius. Hun hadde fyrst vært gift med Torgir Hansen.
I annet ekteskap var hun gift med Gullik Gulbrandsen.
Torgeir Hansen og Angeirs sønnesønn Torger Hansen beholdt bruken av
gården til han i 1758 overlot den til sin sønn Jensen Torgersen.

ASAK

Harald Asak var lensmann i Skedsmo i tiden 1593 til 1610. Han bodde på vestre Asak og døde der omlag 1620. Det ble holdt skifte etter ham i 1623. Han var gift annen gang med Aase Asak.
Harald Asak hadde sønnen Torgeir Haraldsen f. 1599 og han nevnes som bruker av gården i 1629. I 1666 – 89 brukte han og sønnen Harald gården sammen. Harald Torgeirsen er iflg. kirkeboken av 1713 f. i 1624, etter folketellingen 1701 skulle det være 1631, I en rettsak 1694 oppgis han å være 64 år, altså f. i 1630. Han døde 1713, 89 år gammel. Han var gift med Dorthe Haagensd. Brøter d. omlag 1730.
Harald Torgeirsen Søndre Aasak gide i 1706 Vester Briter 17 1/2 1pd. og solgte denne gård i 1706 til Povel Gundersen Braanaas.
Harald Torgerisen hadde sønnen Jacob Haraldsen f. 1664 d. på Bjarke 1741 g.m. enke Eli Oldsd. Bjarke og annen gang med Bertbe Torgesd. Skrøiver.
Harald Torgeirsens yngste datter, Gjertrud Haraldsd. f. 1672 d. 1748 g.m. Hans Torgeirsen Kjus f. 1666 d. 1736, sønn av Tor@gir Hansen Aamodt f. 1624 d. 1680 (hans far var Hans Andersen Aamodt, Fet)g. omkr. 1660 med Angeir Arvesd. Berg i Urskog (far Arve Hansen Berg) d. 1734.
Angeir Arvesd. ble attgift med Gullik Gulbrandsen Ruud, Gjerdrum f. 1646 d. 1720, bosatt på Kjus.
Hans Torgeirsen og Giertrud Haraldsd. hadde disse barna:
Torger f. 1698 d. 1776, overtok Søndre Kjus, g. 1722 m, Mari Jensd. Tomt f. 1695 d. 1756, Jens f. 1704 d. 1782, bodde på Østre Briter g.m. Marte Gundersd. f. 1704 d. 1765, Peder f. 1706, overtok Vestre Asak, Harald f. 1711 d. 1787 g.m. Ingeborg Gulliksd. Kjus f. 1725 d. 1810
(se Kjus Lille)

WERHAUG

I 1775 solgte Jacob Isaksen halve gården til sin svigerspnn Christopher Svendsen gift med Eli (Elise) Jacobsd. Kjøpesummen var 550 rd. Eli døde 1784, og Christopher Svendsen ble attgift 1789 med Kari Jacobsd. Skolsegg De hadde tre barn.
Ved skifte etter Christopher Svendsen i 1795 ble halve gården Wærhaug satt til 800 rd. Enke var Kari Jacobsd.
Av eiendeler nevnes mange ting i sølv, kobber, jern og tre. Under opp-sununeringen nevnes en gl. brennevinskjele, Til enkens utgifter til begravelse 40 rd. 5 t. havre 7 rd. 2 ort, 6 kuer 36 rd., 2 hester 23 ~
Jacob Christophersen overtok gården. Ved hans død overtok broren gjorden. Enken Berthe Knudsd. giftet seg imidlertid for fjerde gang, og nå med Lars Hansen. Han overtok Wzrhaug i 1811 for 2.700 rd.
I 1812 anla Svend Christophersen Flatner, Christopher Svendsens eldste sønn i annet ekteskap, odelsak mat Lars Hansen, idet han mente seg å vare odelsberettiget til gården. Lars Hansen vant saken, og han og Berthe Knudsd. beholdt gården Wzrhaug.
Kari Jacobsd. ble attgift med Ole Flatner, Gjerdrum. De hadde barna: Mari f. 1799, Hans Christian f. 1800. Marte f. 1802, Christoper f. 1803. Marie Jacosd. f. Værhaug g.m. Christopher Olsen,